mandag 11. april 2011

EDDI

" onkel vi har Eddi på besøk " roper minsten når han hører det går i døren. Gressenken går veldig dårlig sammen med edderkopper og har ringt etter krisehjelp etter at en eddekopp pluttselig hang ned foran hodet. " ikke drep han, jeg skal bare ringe til Johannes i barnehagen for han vil si hade til alle edderkopper" kommer det fra minsten igjen. Ett blikk fra onkel over på gresseken som vrir seg i smerter og øyner som oser av DRAP, avgjørelsen er tatt, det blir drap med overlegg. "Oj, denne her var skikkelig stor denne" sier onkel, gressenken sier bare " spar meg for detaljene"

Onkel har vært min personlig drapsmaskin siden vi var små og delte rom. Godt at vi fremdeles har er tett sammarbeid, ihvertfall så lenge gressenken er her.

Gogglet edderkopper og kjerringråd og fant frem til en blanding av 1 liter salt og 1 bøsse med kanel strødd lett rundt dørere og vinduer ute holder disse beistene unna. Da har jeg planer for morgendagen... kommer til å lukte skillingsboller i flere uker her.




Jeg pleier jo alltid å legge ut et bilde eller to av temaet i innlegget og det naturlige her ville jo vært edderkopper. Om jeg ikke vil ha edderkopper i huset så skal det nå heller ikke være i bloggen. Da får dere ta til takke med dette bildet av litt kanel (o:
Krydderet har lenge vært brukt i behandlingen av diaré og infeksjoner.

Det blir også hevdet at kanel har en gunstig effekt på fett og farlig kolesterol i årene. Og noen mener at varm melk med honning og litt kanel skal være fint for de som sliter med å sove, siden drikken skal ha søvndyssende virkning.

Dessuten inneholder krydderet antioksidanter som motvirker skader fra frie radikaler i kroppen, samtidig som kanelen består av virus-, sopp- og bakteriehemmende stoffer. Sist og ikke minst funker det for eddier som hvitløk for vampyrer, same shit for me!

2 kommentarer:

  1. Godt at onkel var i nærheten :) Husker da vi bodde sammen, det var på den tiden at jeg måtte overvinne min frykt for disse krypene.. Så nå gjør det meg nesten ingenting å drepe de med overlegg. Eneste jeg er redd for er at jeg ikke treffer de helt med avisen eller skoen, og at de da kommer og angriper meg. Men det har ennå ikke skjedd, så det går nok bra i fortsettelsen også ;) Så det var faktisk du som fikk meg til å drepe i første omgang. kalles det medskyldig? :)

    SvarSlett
  2. Jeg har mange mord på samvittigheten og tar gjerne på meg rollen som medskyldig i saken din (o: Men jeg klarer bare ikke å ta de store. Er noe i det som du skriver at om man ikke treffe skikkelig på første slaget så kan man selv ende opp med å bli spunnet inn i nettet og fortert litt etter litt... mer enn god nok grunn for å ringe til naboen for hjelp ((o:

    SvarSlett